En by i konstant endring
De siste 150 årene har Fredrikstad vært i kontinuerlig transformasjon. I dag er byen vår blant landets ledende innen sirkulærøkonomi og bærekraft. Fredrikstad Næringsforening har vært med og støttet utviklingen.
I Plankebyen – Fredrikstads historie skriver Jens Olav Simensen om hvordan byer forandrer seg. For oss i Næringsforeningen blir spørsmålet: hvordan skal vi posisjonere og forberede byen vår for fremtiden?
Forskere har funnet ut at 97 prosent av ansatte vil ha utvikling, men bare tre prosent vil ha endring. Hvorfor skal vi da snakke om endringsledelse, når vi i stedet kan snakke om utvikling? Forandring er skummelt – men stagnasjon er farlig.
I 2013 samlet fem tidligere næringsorganisasjoner og kommunen seg om et felles løft til beste for Fredrikstad-samfunnet. Vi ville løse noen samfunnsutfordringer, og vi ville løfte sammen der vi så muligheter. Det var viktig å gi lokalsamfunn og bedrifter i og rundt byen tro på framtiden. Næringsforeningens bidrag har vært å lage godt besøkte møteplasser med bevisste valg av faglige tema. Vi har mobilisert til samarbeid i mindre, dedikerte konstellasjoner, og bistått gode klyngeinitiativer.
Tett på Fredrikstad sentrum er det store transformasjonsområder. Å bygge by med urbane kvaliteter var en av våre muligheter. Å fortette er viktig, fordi vi vet at kompakte byer har høyere produktivitet. Og vi vet at unge med høyere utdanning søker seg mot byene. Kompakte byer er også et av svarene på klimautfordringene. Basert på dette har kommunen, gårdeiere og drivere samlet seg i et fellesskap for å styrke byens konkurransekraft.
«Fredrikstad er en passe stor bykommune hvor avstandene er korte, relativt tett på Oslo og Gøteborg. Kanskje det har bidratt til at så mange har sett seg selv i en større sammenheng?»
Bedriftene i Fredrikstad-distriktet viser tydeligere ambisjoner og vilje til å satse enn da vi startet arbeidet. Vi har i to omganger målt i hvilken grad bedriftslederne har tatt inn over seg det grønne skiftet. Funnene er entydige. Eierne er på ballen, produkter er endret, utviklet og det er innført systemer som stiller miljø- og klimakrav både internt og til leverandører. Og de mener det offentlige er flinke til å stille slike miljøkrav.
Gjennom vekstifredrikstad.no-programmet har vi vist omverdenen vårt mangfoldige og kunnskapsrike næringsliv. I programmet har vi tatt en rolle i å sikre livslang læring. Skal bedriftsledere og eiere få med seg de ansatte, må de gis mulighet til å utvikle seg sammen med bedriften de er ansatt i. Vi opplever at den stedlige kulturen har endret seg, og at bedriftene har blitt langt mer ambisiøse.
Fredrikstad er en passe stor bykommune hvor avstandene er korte, relativt tett på Oslo og Gøteborg. Kanskje det har bidratt til at så mange har sett seg selv i en større sammenheng? Vi mennesker har jo ikke bygd samfunn på å være oss selv nok, men heller ved å stå sammen og dele kunnskap.
Vi skal ikke slutte å gjøre risikoanalyser, men skal vi løse vår tids utfordringer, må vi også være villig til å prøve og feile. Uansett hva vi gjør og ikke gjør, skriver vi Fredrikstad-historie. Vi som virker nå, velger om den blir noe etterkommerne er stolte av, eller ikke.
Vi har noe å strekke oss etter. I Plankebyperioden (1860-1900) vokste innbyggertallet med fire prosent per år – like mye som i California under gullrushet. Fredrikstad har alle forutsetninger for fortsatt vekst – og vi gleder oss til å ønske nye generasjoner med høye bærekraftambisjoner velkommen til byen vår!
