Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen. Foto: Kjell Jørgen Holbye
Pionerarbeid i sirkulær økonomi og industriell symbiose
Som den første ansatte i daværende Østfoldforskning har seniorforsker Ole Jørgen Hanssen fulgt utviklingen av sirkulærklyngen i Fredrikstad tett gjennom mange år. – Det som begynte som avfallsgjenvinning har blitt til industriell symbiose, der ressursutnyttelse står i fokus, sier Hanssen.
Å forstå og implementere sirkulær økonomi har vært en essensiell del av utviklingen innenfor bærekraftig industri. Fra slutten av 1980-tallet har Norge vært en forløper i å integrere prinsippene for sirkulær økonomi, med særlig fokus på renere teknologi og avfallsminimering. Dette arbeidet startet med å innføre tiltak som reduserer forurensning ved kilden, i stedet for å bygge kostbare renseanlegg for luft og vann. Målet var å minimere avfall og forurensning i produksjonsprosessene, og i større grad gjenbruke ressurser.
– Det betyr i praksis at det er både billigere og bedre å sørge for at avfallet ikke oppstår, i stedet for å måtte sette i verk kostbare tiltak for å hindre forurensning, sier Hanssen.
I begynnelsen fokuserte innsatsen på å hjelpe bedrifter med å implementere forebyggende miljøstrategier. Lærdommer fra USA, Nederland og Sverige viste at det var både mer kostnadseffektivt og miljøvennlig å forebygge forurensning enn å håndtere den i etterkant. Dette førte til at norske bedrifter i større grad begynte å fokusere på verdikjeder og livsløpsanalyser, for å identifisere hvor de største miljøutfordringene lå og hvordan de kunne håndteres. Fokus skiftet
fra individuelle prosesser til hele verdikjeder, inkludert valg av råvarer og energikilder, forteller Hanssen.
På 1990-tallet ble det introdusert metoder og verktøy for å gjennomføre slike analyser, noe som igjen la grunnlaget for utviklingen av industrielle symbioser. Industrielle symbioser innebærer at ulike bedrifter deler ressurser som energi, vann og materialer, slik at avfall fra én bedrift kan bli ressurser for en annen. Denne strategien, inspirert av naturlige økosystemer hvor alt henger sammen, ble et viktig element i norsk industri.
– Her i Fredrikstad finner vi et godt eksempel på en vellykket satsing på industriell symbiose i Øra-området, fastslår Hanssen. – Her har bedrifter som Frevar og Sarpsborg Avfallsenergi samarbeidet om energigjenvinning siden 1980-tallet. I dag er det en klynge der gjenvinning og resirkulering står i sentrum.
– Øra-området har utviklet seg til å bli Norges mest energieffektive energigjenvinningsanlegg, og fungerer i dag som et sentralt knutepunkt for gjenvinning av blant annet glass, batterier og metall. Flere store bedrifter innenfor metallgjenvinning, som Norsk Gjenvinning Metall og Stene Stål, har etablert seg der. Her går mer enn 35 prosent av alle vrakede biler i Norge
gjennom prosessen med demontering og gjenvinning, forteller Hanssen. – Bedrifter som Sirkel og Hydrovolt behandler store mengder avfall, ikke bare fra Norge, men også fra Sverige og England. Rundt 600 000 tonn avfallsressurser behandles årlig i dette området, noe som understreker betydningen av Øra som et sirkulært knutepunkt, fortsetter han.
«Øra-området brukes nå som en forskningslab og case-studie for studenter og forskere, og tilbyr unike muligheter for å studere samspillet mellom natur og industri.»
Utviklingen innenfor sirkulær økonomi har også ført til etableringen av forsknings- og utviklingsprosjekter, særlig gjennom samarbeid med Norsus og andre forskningsinstitusjoner.
– Vi i Norsus har bidratt til å utvikle metoder for resirkulering og avfallsminimering og har vært en viktig aktør i å fremme sirkulær økonomi, både nasjonalt og internasjonalt. Øra-området brukes nå som en forskningslab og case-studie for studenter og forskere, og tilbyr unike muligheter for å studere samspillet mellom natur og industri, sier Hanssen. – Det viser at vi i Fredrikstad er kommet langt i dette feltet.
En av utfordringene som fortsatt må håndteres, er å sikre at hele verdikjeden fungerer sømløst. Dette inkluderer å få på plass systemer som håndterer avfall fra husholdninger og bedrifter på en effektiv måte, og å sikre at det er økonomisk lønnsomt for alle parter å delta i sirkulære prosesser.
– Offentlige innkjøp spiller en viktig rolle her, ved å sette krav til bruk av resirkulerte materialer i produkter. Her er det viktig at kommuner og fylkeskommuner kjenner sin besøkelsestid, understreker Hanssen.
Fremover er det forventet at krav fra EU og nasjonale myndigheter vil bidra til å styrke sirkulære økonomiinitiativer. Et eksempel er innføringen av tekstilinnsamling og gjenvinning i norske kommuner fra januar 2025. Dette vil kreve utvikling av nye systemer for å håndtere avfall og sikre at materialer kan resirkuleres på en effektiv måte.
– Arbeidet med sirkulær økonomi og industri- ell symbiose har allerede gitt betydelige resultater i Norge. Med fortsatte innovasjoner og samarbeid, kan dette arbeidet bidra til en mer bærekraftig fremtid. Det er nødvendig både for Fredrikstad, Norge og resten verden. Her er Øra og Fredrikstad med og viser vei, avslutter Hanssen.