Hvordan skal Øra se ut om femti år?
På Øra er det lett å se lastebiler, skip, containere og store hauger med materialer. Det som er vanskeligere å få øye på, er at området fungerer som et kretsløp. Materialer som forlater én bedrift, blir råstoff hos en annen. Overskuddsenergi utnyttes videre. Slik har Øra blitt et av Norges mest interessante miljøer for industriell symbiose.
Det skjedde ikke ved en tilfeldighet. Gjennom flere tiår har havn, industri, energi og gjenvinning vokst fram side om side. Ideen var aldri bare å skape aktivitet her og nå, men å bygge et industrimiljø som kunne utvikle seg over generasjoner.
– De som startet utviklingen av Øra tenkte langsiktig. Det er den tankegangen vi må bygge videre på, sier Thor Øyvind G. Stene i Stene Stål Gjenvinning AS.
Han mener arealdebatten lett blir redusert til en diskusjon om enkeltaktører. Egentlig handler den om hvordan Fredrikstad skal forvalte et av sine viktigste industriområder de neste femti årene.
Et av paradoksene er, mener han, at store sentrale arealer fortsatt brukes til deponi – nederst i avfallshierarkiet – samtidig som området mangler plass til virksomheter som kan skape nye arbeidsplasser og nye industrielle kretsløp.
– Deponi kommer vi til å trenge også i fremtiden. Men et deponi er ikke avhengig av å ligge midt i et av landets mest attraktive industriområder. Den industrielle symbiosen på Øra er derimot avhengig av akkurat denne plasseringen. Det er samspillet mellom bedriftene, havna og infrastrukturen som gjør området unikt, sier han.
Han peker også på at dagens deponi i liten grad utnyttes som den ressursen det faktisk kan være. Moderne behandling av masser gjør det mulig å rense jord, skille ut stein og andre rene fraksjoner og føre store mengder materiale tilbake i kretsløpet. Dermed kan både deponiets levetid forlenges og mengden som faktisk må deponeres reduseres.
– Vi er flinke til å snakke om å gjenvinne materialer. Kanskje burde vi også begynne å snakke om å gjenvinne arealer, spør han.
Hvis massene behandles smartere og etterbruken planlegges fra starten av, kan arealer som i dag er deponi en dag bli ny grunn for industri, logistikk eller annen verdiskaping. Det handler ikke om å fjerne deponiet, men om å sørge for at den nederste delen av avfallspyramiden etter hvert kan bidra til den øverste.
Stene mener dette er den samme tankegangen som gjorde Øra til en suksess. Når bedrifter ligger tett, oppstår nye muligheter. Én bedrifts avfall blir en annens råstoff. Overskuddsenergi kan utnyttes. Nye virksomheter kan etablere seg rundt eksisterende materialstrømmer. Men slike miljøer står ikke stille. Uten rom for utvikling begynner de å tape terreng.
– Dette handler ikke om én bedrift. Det handler om hvordan vi bruker et begrenset areal til størst mulig nytte for innbyggerne i Fredrikstad.
Stene mener at neste steg ikke først og fremst er å velge én løsning, men å samle dem som kjenner Øra best rundt samme bord. Kommunen, havna, industrien, gjenvinningsbedriftene og andre aktører sitter alle med erfaringer og kompetanse som bør brukes når områdets framtid skal formes.
– Dette er for viktig til at én aktør skal definere veien videre alene. Øra er et unikt industrimiljø som er bygget opp gjennom flere tiår. Nå trenger vi en bred diskusjon om hvordan vi kan utvikle området videre på en måte som gir størst mulig verdi – både for næringslivet, innbyggerne og kommende generasjoner.
Fredrikstad har allerede har et fortrinn mange andre byer ville misunne. Spørsmålet er om det finnes vilje i Fredrikstad kommune til å bygge videre på det – med den samme langsiktigheten som en gang gjorde Øra til det området er i dag.