Forskning fra Fredrikstad fremmer norsk selvforsyning gjennom sirkulære matsystemer

Fra Fredrikstad har NORSUS etablert seg som et av verdens ledende fagmiljøer på livsløpsvurderinger – en metode for å sammenlikne bærekraftsytelsen til produkter og tjenester, ved å vurdere dem i et helhetlig perspektiv.

​

Dermed fanger forskningen opp alle miljøbelastninger i en livssyklus, inkludert de som kan være vanskeligere å få øye på. For eksempel: Selv om produksjonen av en matvare kan være mer miljøvennlig enn en annen, kan andre faktorer som transportavstand og lav holdbarhet, bidra til at produktet totalt sett ikke er så bærekraftig som man tror.

​

Resultatet av livsløpsforskning er dermed kunnskap som gir svært gode og grundige beslutningsgrunnlag for politikere, for næringsliv og – ikke minst – for alle aktører innen matproduksjon og -forbruk.

​

– Vår erfaring er at, ja, ved hjelp av kunnskap og sirkulære prinsipper er det mulig å få i pose og sekk: Bærekraftig mat som dekker våre behov, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser, forklarer direktør Kari-Anne Lyng.

Nøkkelen er å tenke sirkulært.

 

Miljøvennlige bønner, griser og emballasje

Sirkulærøkonomi handler om å lukke materialsløyfer, smalne ressursstrømmer og bremse forbruk.

​

Det siste året har tre NORSUS-forskere forsvart doktorgradsavhandlinger om bærekraftig mat, alle med sirkulære prinsipper som viktige elementer i forskningen.

​

Gjennom å smalne (dyrke belgfrukter som gir like mye næring for mindre klimabelastning), bremse (utnytte avfall som ressurser) og lukke (bruke emballasje som kan brukes om igjen)sørger disse for å demonstrere hva som skal til for å omsette sirkulære prinsipper til bærekraft i praksis.

​

Seniorforsker Erik Svanes har forsket på dyrking av belgvekster i Norge, og funnet at disse har lavere miljøbelastning, samtidig som de er like næringsrike som andre kilder til protein, i tillegg til å forbedre jorda de dyrkes i.

​

Seniorforsker Hanne Møller har forsket på bærekraftig husdyrproduksjon, og funnet at det er en rekke smarte grep vi kan gjøre for å få mer bærekraftig kjøtt og melk. Blant annet ved å bruke smarte sirkulære prinsipper, som å bruke matavfall fra mennesker som fôr til griser.

​

Seniorforsker Simon Alexander Saxegård har forsket på hvordan vi kan sørge for mer sirkulære emballasjesystemer, ved å gå skikkelig i dybden på hvordan vi best mulig kan vurdere miljøeffektene av emballasje som kan brukes flere ganger – gjennom resirkulering eller gjenbruk.

​

Sirkulær mat er god beredskap

Men om produksjonen i seg selv er aldri så bærekraftig, hjelper ikke det om mengdene er unødvendig høye: Derfor forsker også NORSUS aktivt på hvordan vi kan sørge for å redusere matsvinn. I 2023 kastet norske husholdninger mat for 11 milliarder kroner (målt i 2015-kroner), et matsvinn som tilsvarte et klimaavtrykk på 415 000 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge en tidligere NORSUS-kartlegging.

​

Gjennom en rekke rapporter og faktaark leverer NORSUS hvert år oppdaterte tall på mengden matsvinn i Norge. Samtidig er instituttet også involvert i en rekke prosjekter som arbeider for å utvikle tiltak for å redusere disse tallene.

Felles for instituttets forskning på bærekraftig mat og redusert matsvinn er at det igjen og igjen viser seg at dette fokuset ikke bare er gunstig for miljø og klima: 

​

Smartere bruk av jord og arealer er en helt essensiell del av å øke norsk selvforsyningsgrad,og å sørge for å utnytte alt vi produserer maksimalt er bra både for lommeboka og beredskapsevnen vår.