Kari-Anne Lyng (Foto: Steffen Solheim)
Internasjonal biogasskompetanse med base i Fredrikstad
Norge er i ferd med å få fart på biogassproduksjonen. Et ferskt stortingsvedtak ber regjeringen trappe opp satsingen – basert på kunnskap utviklet i Fredrikstad.
Møkk fra svin og ku, avløpsslam og matavfall: I disse tingene bor det muligheter for store miljøgevinster. Vi kan nemlig bruke det til å lage biogass. Og når vi lager biogass, produseres også biorest som kan benyttes som gjødsel og sørge for videre resirkulering av nyttigenæringsstoffer.
Biogass gir oss nye lokale verdikjeder og arbeidsplasser, lar oss utnytte avfall sirkulært – og kanskje viktigst: Biogass kan erstatte fossile brensler og kutte klimagassutslipp kraftig.
Og potensialet er stort: I 2024 ble det produsert 0,8 TWh biogass, men det finnes råstoff til å produsere opp mot 6 TWh. I fremtiden kan potensialet være opp mot 22 TWh, viser forskning fra NORSUS. – De siste årene har etterspørselen etter biogass økt betraktelig, og rapporten vår viser at det finnes mye uutnyttet råstoff. De største mengdene finnes i oppdrettsnæringen og landbruket, i tillegg til at vi forhåpentligvis skal bli bedre på å kildesortere matavfall i fremtiden, sier Kari-Anne Lyng.
Hun er forskningssjef i NORSUS og Norges representant i det internasjonale arbeidsprogrammet IEA Bioenergy Task 37, som arbeider med å utvikle biogassteknologien videre og spre kunnskap om den.
Internasjonal storsatsing
Programmet er initiert av Det internasjonale energibyrået (IEA – International Energy Agency). Totalt deltar 17 land for å utvikle teknologien videre og dele erfaringer og kunnskap med hverandre på tvers av landegrenser. Lyng har vært medlem av gruppen siden 2019.
Hun var nylig vertskap for Task 37s møte i Oslo, som blant annet ble kombinert med deltakelse på årets nasjonale biogasskonferanse i Oslo.
I Europa og i våre naboland er ambisjonene for biogass store: EU har som mål å nær doble sin produksjon av biogass og -metan innen 2030, og Danmark har satt som mål å erstatte all bruk av naturgass med biogass innen 2030, ifølge et nylig representantforslag om økt satsing på norsk biogass.
– Vi ser at andre land har hatt mer ambisiøse og konkrete mål om hvor mye biogass som skal produseres, og mer målrettede virkemidler enn det Norge har hatt. Samtidig ser vi at mange i den norske biogassbransjen ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og å ha fokus på bærekraftig utnyttelse av avfallsressursene, sier Lyng.
«NORSUS har bidratt med kunnskap om hvordan man kan beregne miljøbelastning og miljønytten tilhørende verdikjeden for biogass ved å utvikle parametriserte modeller basert på livsløpsmetodikk. »
Norge er i ferd med å melde seg på
Selv om Norge frem til nå ikke har hatt liknende klare målsetninger for biogass, ser det nå ut til at det også her til lands er i ferd med å løsne:
I mai ble NORSUS-rapporten «Mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge» brukt som kunnskapsgrunnlag da Stortinget vedtok deler av et representantforslag om å øke satsingen på biogass i Norge, med en målsetning om å øke produksjonen med 1 TWh i året.
I vedtaket ber Stortinget regjeringen om å gjennomføre tiltak for økt biogassproduksjon og -bruk i Norge. De ber også regjeringen om å legge til rette for bedre vilkår for norsk biogass, inkludert å sikre konkurransekraften til norsk biogass gjennom en kartlegging av juridiske rammevilkår.
Under Biogasskonferansen 2025 – arrangert av Biogass Norge, presenterte Norwaste biogass-statistikk som viste at etter flere år med uendret produksjon, økte biogassproduksjonen i Norge med hele 14 prosent i fjor.
Fredrikstad har vært pioner i mange år
Fredrikstad og Østfold-regionen har lenge vært pionerer innen biogass, og allerede i 2001 etablerte Fredrikstad Biogass AS Norges første produksjonsanlegg og fyllestasjon for biogass som drivstoff. Dermed var regionen først ute i Norge med å ta i bruk biogass som drivstoff til busser og renovasjonskjøretøy.
Også den gang leverte NORSUS (som da het Østfoldforskning) kunnskap både om miljønytte, drivere og barrierer, og prosjektet var en viktig plattform for utvikling av biogassforskning i NORSUS, og for strategiske samarbeid med andre FoU-miljøer og bransjen. – I 2009 publiserte vi en rapport som het «E6 som biogassvei fra Gøteborg og Oslo» som anbefalte etablering av nye fyllestasjoner for biogass, sier Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS.
Prosjektet dokumenterte miljømessige forhold ved bruk av biogass som drivstoff, potensial og status for produksjon av biogass i Norge, samt drivkrefter, barrierer og virkemidler for økt produksjon av biogass.
I 2022 gjorde NORSUS en systematisk gjennomgang av sitt arbeid med biogass og hvilke effekter det har hatt, og fant at forskningen har bidratt som kunnskapsgrunnlag til nye regelverk for utsortering av matavfall, samt støtteordninger for bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.
– NORSUS har bidratt med kunnskap om hvordan man kan beregne miljøbelastning og miljønytten tilhørende verdikjeden for biogass ved å utvikle parametriserte modeller basert på livsløpsmetodikk. Gjennom følgeforskning og innovasjonsprosjekter har vi jobbet sammen med flere aktører om hvordan man kan maksimere nytten og redusere miljøbelastningene gjennom hele verdikjeden, forklarer Lyng. – Fra et stort fokus på utnyttelse av matavfall og husdyrgjødsel til biogass og tilhørende dokumentasjon av miljøbelastningene til biogass brukt som drivstoff, jobber vi nå mer og mer med avfallsressurser fra havbruksnæringen og bruk av biorest som gjødsel.
«Økt biogassproduksjon på Øra industriområde kan bidra til årlig sparte klimagassutslipp på 8400 tonn som følge av utnyttelse og bruk av produsert biogass og biorest. Dette tilsvarer 4 prosent av Fredrikstad kommunes samlede utslipp.»
Fortsatt en av Norges viktigste regioner for biogass
De senere årene har også andre regioner meldt seg på og startet opp større produksjonsanlegg. Ett eksempel er Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, som gjennom utnyttelse og bruk av produsert biogass og biorest medfører årlige sparte klimagassutslipp på nær 14 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Også her leverte NORSUS en rapport som ble en viktig del av beslutningsgrunnlaget for Vestfold-politikerne som vedtok byggingen av anlegget.
Med andre ord har det som startet som regionen for Norges første fyllestasjon for biogass, nå blitt sete for et av landets fremste miljøer for biogassforskning.
Men biogass-eventyret er på ingen måte over i Fredrikstad heller. Potensialet i regionen er stort: I mars leverte NORSUS rapporten «Potensialet for økt produksjon og anvendelse av biogass i Nedre Glomma-regionen/Øra».
Her er konklusjonen at økt biogassproduksjon på Øra industriområde kan bidra til årlig sparte klimagassutslipp på 8400 tonn som følge av utnyttelse og bruk av produsert biogass og biorest. Dette tilsvarer 4 prosent av Fredrikstad kommunes samlede utslipp, ifølge rapporten. Råvaregrunnlaget for økt produksjon ligger i økt utsortering av matavfall i regionen og, ikke minst, samarbeid med bønder om bruk av husdyrmøkk fra storfe og svin.
– Dette viser at det er store muligheter for å videreutvikle biogassproduksjonen i Østfold-regionen, avslutter Lyng.