ANNONSE
Mener Norge kan lære av Fredrikstad
NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, forsker på sirkulære løsninger både i store forskningsprosjekter og i tett samarbeid med lokale aktører. Det gir forskerne et unikt perspektiv på hva som skal til for å lykkes med sirkulær økonomi.
Norge er for alvor i ferd med å våkne opp til verdien av sirkulære aktiviteter. I juni ble rapporten fra Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, «Ikke rett fram», sendt ut på høring.
NORSUS var en del av referansegruppen som ga sine råd og innspill til ekspertgruppen, og rapporten refererer til forskning fra NORSUS om biogass, matsvinn og gjenbruk av tekstiler.
Instituttet, som er basert i Fredrikstad, utvikler kunnskap for en bærekraftig utvikling i samfunnet. Sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger NORSUS’ forskere både miljø- og ressurseffektivitet, samt sosial bærekraft som grunnlag for å fremme gode løsninger. Forskere fra 16 land har funnet veien til forskningsinstituttet for å bidra til dette.
Se til Fredrikstad
NORSUS’ forskere jobber med et stort spenn av prosjekter; fra store EU-prosjekter og prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, til mer lokale prosjekter finansiert av næringslivet og offentlig sektor i Østfold.
Gjennom anvendte forskningsprosjekter samarbeider forskerne dessuten med mange av Norges mest innovative og fremtidsrettede virksomheter innenfor en rekke sektorer (se boks). Dette arbeidet har gitt instituttet stor kunnskap om mange bransjer og tjenesteområder.
Fra dette unike perspektivet – som kombinerer internasjonal forskningsfront med forskning sammen med bedriftene og på anleggene der de sirkulære løsningene skjer i praksis – mener NORSUS at resten av landet kan se til Fredrikstad for å lære av de sirkulære suksesshistoriene som har skjedd her de siste årene.
«NORSUS har arbeidet med å utvikle kunnskap om sirkulære aktiviteter i over 35 år, lenge før begrepet ble allemannseie,.»
Sirkulær suksess i Østfold
– Jeg vil trekke fram prosjektet Industriell symbiose, der vi sammen med aktørene på Øra har kartlagt utveksling av energi-, avfalls- og vannressurser for å synliggjøre potensialet for økt sirkularitet. Metodikken er nå videreført til et prosjekt i samarbeid med Raufoss Industripark, sier Kari-Anne Lyng, forskningssjef i NORSUS.
– Videre, det nasjonale forsknings- og innovasjonssenteret earthresQue, som handler om gjenvinning av både areal og overskuddsmasser. Her er sentrale aktører som Fredrikstad kommune, FREVAR, Kronos Titan og Borg Havn partnere. Dessuten har vi Grønn plattformprosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat.
– Nylig leverte vi også et forprosjekt, sammen med sju inkluderingsbedrifter i regionen, om hva som styrker arbeidet i skjæringspunktet mellom sosial bærekraft og sirkulærøkonomi. Vi er også godt i gang med prosjektet PLASMA, som sammen med blant andre Fredrikstad kommune ser nærmere på hvordan norske kommuner kan øke sortering av matavfall i norske hjem.
Sirkulær ressurskartlegging i regionen
Sammen med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) har NORSUS nylig avsluttet prosjektet Ressurskartlegging Østfold – et prosjekt som vurderer ressursstrømmene i Østfold-regionen for å vurdere potensialet for industriell symbiose. Dette innebærer at bedrifter utveksler ressurser som blir til overs fra hver enkelt bedrifts produksjon. Slik kan én bedrifts avfall eller overskuddsenergi bli en nyttig råvare for andre. Metodegrunnlaget som har blitt utviklet i dette prosjektet, har blitt videreført til Buskerud.
Med andre ord stiller NORSUS seg helhjertet bak næringsminister Cecilie Myrseths (Ap) ord til Fredriksstad Blad da hun besøkte Østfold i desember i fjor: – Sirkulære løsninger er dere i Østfold skikkelig gode på!
Livsløpsvurderinger som beslutningsunderlag
– NORSUS har arbeidet med å utvikle kunnskap om sirkulære aktiviteter i over 35 år, lenge før begrepet ble allemannseie, forklarer Lyng.
Instituttet har fokus på verdikjeder og helhetlige analyser, og benytter livsløpsvurderinger (LCA) som metodikk for å forske på miljø- og ressurseffektivitet. I dag er de et av Europas ledende forskningsmiljøer innenfor fagområdet.
– Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle LCA helt fra starten internasjonalt, og som introduserte metodikken for norsk industri tidlig på 1990-tallet. Fokus gikk fra bare å se på utslipp fra selve produksjonen til å se på hele livsløpet tilhørende produktet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke gjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid, forklarer Lyng.
LCA er en velegnet metode for å vurdere ulike kategorier av bærekraft som beslutningsunderlag for valg av strategi for sirkulærøkonomi, og er nyttig for private og offentlige virksomheter som skal tilpasse seg krav og forventninger i den sirkulære økonomien.
