ANNONSE
Når avfallet må ut av kretsløpet
Norsk nukleær dekommisjonering har fått et av Norges mest langsiktige samfunnsoppdrag: å rydde opp etter mer enn 70 år med atomforskning. Målet er ikke bare å demontere reaktorer, men å levere tilbake to tomter som igjen kan tas i bruk av samfunnet.
Sirkulærøkonomi handler om å holde ressurser i kretsløpet så lenge som mulig. Like viktig er det å håndtere de materialene som av hensyn til mennesker og miljø aldri skal tilbake i kretsløpet. Det er dette som er samfunnsoppdraget til Norsk nukleær dekommisjonering (NND), den statlige virksomheten som har ansvaret for oppryddingen etter den norske atomforskningen på Kjeller og i Halden.
– Vår samfunnsoppgave handler om å rydde opp etter atomforskningen i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Martin Andreasson. Bak den korte formuleringen skjuler det seg et av de mest komplekse industriprosjektene Norge har satt i gang.
Fire oppgaver – ett mål
Selve demonteringen av reaktorene er bare én del av arbeidet. Før noe kan rives må anleggene holdes sikre, med døgnkontinuerlig bemanning, strålevern, vedlikehold og de samme strenge sikkerhetskravene som da reaktorene var i drift. Samtidig planlegger NND nye lager- og deponiløsninger for radioaktivt avfall, arbeider med tillatelser og planer for demonteringen og tar imot radioaktivt avfall fra sykehus, forskning og industri over hele landet.
– I mange land er disse oppgavene fordelt på flere organisasjoner. Hos oss ligger hele ansvaret samlet, forklarer Andreasson.
Planleggingen er den største jobben
For mange kan det se ut som om utviklingen går langsomt. Reaktorene står fortsatt, og de store rivearbeidene har ennå ikke begynt. Andreasson mener det er et naturlig inntrykk, men understreker at den viktigste delen av prosjektet foregår lenge før den første betongveggen tas ned.
Hvert arbeidssteg må planlegges, dokumenteres og godkjennes. Materialer og anlegg skal kartlegges, risiko analyseres og nye løsninger etableres før demonteringen kan starte. Når planleggingen er ferdig, vil den fysiske gjennomføringen gå vesentlig raskere.
– Vi kan ikke rive først og stille spørsmål etterpå. Alt må være dokumentert og kvalitetssikret. Vi skal vite hvilke materialer vi håndterer, hvordan de skal behandles og hvor de skal videre. Det er dette grundige forarbeidet som gjør at demonteringen kan gjennomføres på en trygg og kontrollert måte.
Også dette er sirkulærøkonomi
NND forvalter om lag 16,5 tonn brukt atombrensel som må håndteres og deponeres under strenge sikkerhetskrav. Samtidig vil den største delen av materialene som oppstår under demonteringen i praksis være helt ordinært byggeavfall.
– Vår vurdering er at rundt 90 prosent av materialene i praksis vil være ordinært byggeavfall. Etter grundige kontroller kan materialer gjenvinnes eller kanskje til og med gjenbrukes.
Det betyr at demonteringen ikke bare handler om å fjerne et gammelt atomanlegg, men også om å sortere, dokumentere og utnytte ressursene best mulig. Hvert materiale må vurderes individuelt. Det som kan friklasses etter omfattende målinger og dokumentasjon, kan føres tilbake til kretsløpet, mens radioaktive materialer håndteres separat under helt andre sikkerhetskrav.
Dermed blir prosjektet også en del av den sirkulære økonomien. Forskjellen er at de radioaktive materialene må tas varig ut av kretsløpet, mens det som kan dokumenteres rent, tilbakeføres til samfunnet.
Et prosjekt som strekker seg over flere tiår
NND har i dag rundt 220 ansatte med svært forskjellig kompetanse – fra strålevernsingeniører til håndverkere, mekanikere og elektrikere. Hele oppryddingen ventes å pågå fram mot omkring 2060, blant annet fordi det også skal etableres nye deponiløsninger og gjennomføres omfattende prosesser med berørte kommuner og myndigheter.
Andreasson understreker at dette gjør NND til et av de mest tverrfaglige industriprosjektene i Norge. Oppdraget krever ikke bare nukleær kompetanse, men også ekspertise innen bygg og anlegg, logistikk, miljø, prosjektledelse og myndighetsprosesser. Det langsiktige perspektivet gjør at virksomheten kontinuerlig må bygge og videreutvikle kompetanse for oppgaver som vil strekke seg over flere tiår.
To tomter tilbake til samfunnet
Når arbeidet en gang er fullført, er målet at områdene på Halden og Kjeller ikke lenger skal være lukkede atomanlegg, men tomter som igjen kan tas i bruk av samfunnet. Gjerdet skal bort, sikkerhetssonene skal avvikles, og arealene skal kunne romme ny virksomhet, nye arbeidsplasser eller andre formål som lokalsamfunnene selv ønsker å utvikle.
– Det er egentlig det vi skal levere tilbake. To tomter som er rene, trygge og klare for en ny framtid, sier Andreasson.
Det gjør Norsk nukleær dekommisjonering til en litt annerledes aktør i den sirkulære økonomien. Mens de fleste arbeider for å holde ressursene i kretsløpet, har NND ansvaret for å sørge for at de materialene som aldri skal tilbake, håndteres på en trygg måte – slik at resten av arealene kan gis tilbake til samfunnet.
