ANNONSE
Fredrikstad viser vei i den sirkulære økonomien
I en tid preget av geopolitisk uro, usikre forsyningskjeder og økende kamp om råvarer mener NHO at sirkulærøkonomi har fått en ny betydning. Fredrikstad trekkes frem som et av landets mest spennende miljøer – og som et eksempel på hvordan grønn omstilling, industriutvikling og beredskap kan gå hånd i hånd.
Regiondirektør i NHO Kristian Enger er lidenskapelig opptatt av sirkulærøkonomi. I den forbindelse har han besøkt Øra og Fredrikstad, et unikt område kjent for industriell symbiose og sirkulære forretningsmodeller. Dette innebærer gjenbruk av materialer, energi, vann og biprodukter i samspill mellom bedriftene.
Når Kristian Enger snakker om sirkulærøkonomi, handler det ikke først og fremst om avfall. Det handler om konkurransekraft. Om forsyningssikkerhet, industriutvikling og i stadig større grad om beredskap.
– Vi må bruke ressursene våre smartere. Både for å kutte utslipp, redusere kostnader og samtidig styrke konkurransekraften, sier regiondirektøren i NHO.
I dette bildet har Fredrikstad tatt en posisjon som vekker oppmerksomhet langt utover kommunegrensene. At Norsk senter for sirkulær økonomi er lagt til Fredrikstad, ser han som et tydelig signal om at miljøet har opparbeidet seg en nasjonal rolle. Mange industribedrifter på Øra leverer avfall til avfallsforbrenningsanlegget FREVAR. Med avfall som råvare produserer FREVAR energi og damp som bl.a Denofa og Kronos Titan bruker i sin produksjon. Resirkulert gips fra Borregaard gjenbrukes av gjødselprodusenter som bindestoff i pellets-produksjon. Og bedriften Batteriretur har siden tidlig på 90-tallet bygget forretning på å gjenvinne både husholdningsbatterier og el-bil batterier. Alt detteer konkrete og gode eksempler på at sirkulærøkonomi både er bærekraftig og lønnsomt.
– Jeg synes ikke man skal være beskjeden med tanke på det nasjonale fokuset. Fredrikstad har tatt en tydelig posisjon, og det gjøres veldig mye godt arbeid her, fastslår Enger.
Ressurser på avveie
På Øra møtes gjenvinningsbedrifter, logistikkaktører, havn, energiselskaper og industribedrifter i et samspill som ofte beskrives som industriell symbiose.
For NHO representerer slike miljøer noe langt mer enn gode miljøtiltak.
– Vi jobber mye med sirkulær økonomi. Både fordi det er viktig for det grønne skiftet, men også fordi det skaper nye forretningsmuligheter.
Enger peker på at sirkulærøkonomi i sin enkleste form handler om å se verdier der man tidligere så avfall. Han trekker frem et uttrykk han mener beskriver tankegangen godt:
– Ressurser på avveie. Eller som Ikea formulerer det: Waste isn’t waste until it is wasted.
Det er, etter hans mening, en presis beskrivelse av hva sirkularitet egentlig handler om.
– Vi må bestemme oss for at vi ikke skal kaste på den måten vi har gjort tidligere. Det tåler ikke verden, men det tåler heller ikke økonomien.
Beredskap i en ny tid
De siste årene har diskusjonen om sirkulærøkonomi fått en ny dimensjon.
Pandemien, krigen i Ukraina og økende geopolitisk spenning har synliggjort hvor sårbare moderne verdikjeder kan være.
Det gjør at sirkularitet også må ses som en del av Norges beredskap. Dette er særlig viktig i 2026 som er totalforsvarsåret.
– I en krise blir tilgangen på råvarer, energi og produksjonsfaktorer redusert. Da blir det sirkulære enda viktigere, siden det øker råvaretilgangen lokalt og regionalt, sier Enger.
Omstillingen går for sakte
Samtidig er Enger tydelig på at tempoet i omstillingen fortsatt er for lavt. Næringslivet ser store muligheter i sirkulære forretningsmodeller og grønn teknologi, men mange prosjekter møter utfordringer knyttet til arealer, energi og lange prosesser.
– Fokuset har løftet seg veldig de siste årene. Men vi må være ærlige nok til å si at det grønne skiftet går saktere enn det vi trenger og det verden tåler.
Utbygging av ny industri og ny energi innebærer samtidig krevende avveininger.
Prosjekter som Viken Park illustrerer hvordan hensynet til natur, klima og næringsutvikling ofte trekkes i ulike retninger.
Enger beskriver det som en gordisk knute som kun løses med god dialog og konstruktivtsamarbeid.
– Vi må anerkjenne at dette er dilemmaer. Samtidig må vi også anerkjenne behovet for industrivekst og nye arbeidsplasser. Hvis vi ikke gjør det, stopper samfunnet, sier han.
Ikke et norgesmesterskap
Selv om Fredrikstad trekkes frem som et foregangsmiljø, ønsker ikke Enger å gjøre dette til en konkurranse mellom regioner.
– Dette er ikke et norgesmesterskap. Det er et europa- og verdensmesterskap, fastslår han.
Han mener Norge trenger sterke miljøer flere steder i landet, men at Fredrikstad har vist hvordan samarbeid mellom offentlige og private aktører kan skape resultater som både er lønnsomme og bærekraftige.
– Full anerkjennelse til Fredrikstad. Miljøet har tatt en tydelig posisjon, og det er viktig at andre får lære av det.
