Norge trenger et nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi    

Dette kommer til å skape ringvirkninger både regionalt og nasjonalt. Virksomheter som klarer å drive sirkulært, får konkurransefortrinn i markedet. Det skaper igjen arbeidsplasser, sier Hege Aatangen i Kompetanseforum Østfold.

I 2022 tok det fylkeskommunale forumet initiativ til et forprosjekt: Hvordan skal vi bygge nødvendig kunnskap innen sirkulærøkonomi? Fredrikstad Næringsråd, som fikk ansvaret for forprosjektet, identifiserte raskt behovet for tiltaket som nå ser dagens lys: Et nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi.

– Jeg har aldri vært borti et prosjekt hvor så mange næringer var så positive. Vi har snakket med alt fra regnskapsbyråer og arkitekter til ingeniører og industribedrifter. Alle er motiverte for å jobbe mer sirkulært – både i egen virksomhet og i samarbeid med verdikjeden de er en del av. Samtidig opplever de at det er vanskelig å finne nødvendig kunnskap, sier Hege Bongard, konstituert daglig leder i Fredrikstad Næringsråd.

Vil gi konkurransefortrinn

– 88 prosent av et produkts miljøpåvirkning bestemmes allerede i designfasen. Sirkulærøkonomi handler med andre ord om langt mer enn gjenvinning. Det involverer mange næringer – spesielt bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen, prosessindustrien, varehandelen og bioøkonomiske næringer, sier hun.

Samtidig er opplæringstilbudet innen fagfeltet spredt over mange universiteter og høgskoler i Norge. Det finnes heller ikke noe nav – noe som også kunne vært nyttig for politikere og offentlige virksomheter.

– Det gjør det krevende for bedriftene å orientere seg. Å samle alt på ett sted vil gjøre det enklere for brukerne, sier Bongard. Kompetansesenteret skal fungere som et nasjonalt nav for kunnskap om sirkulær økonomi.

Skal løse kritisk barriere

Manglende kompetanse er en «kritisk barriere for å få til nødvendig omstilling til en sirkulær økonomi», ifølge Den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi.

Det er nettopp det samme Bongard, Hege Aatangen og Tina Wågønes har erfart i arbeidet med senteret.

– Vi får allerede mange henvendelser og opplever at vi i dag fungerer som et slags opplysningskontor for sirkulærøkonomi, sier Tina Wågønes, daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE).

– NCCE er en pådriver og samarbeidsarena for overgangen til en sirkulær økonomi og det grønne skiftet. Vi har nærmere 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer ulike bransjer og sektorer. Kompetanse er en nøkkelfaktor i vårt arbeid. Derfor var det naturlig for oss å arbeide videre med etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi, med støtte fra Viken fylkeskommune.

– Sammen med et partnerskap bestående av NMBU, USN, SINTEF, NORSUS og Fagskolen i Viken, har vi satt sammen et interimstyre og gjennomført en utvidet behovsanalyse blant ulike målgrupper: bedrifter, klynger og nettverk, kommuner, fylkeskommuner, bransjeorganisasjoner, virkemiddelapparatet og privatpersoner.

De viktigste kompetansebehovene som ble meldt inn, er: oversikt over relevante kurs og utdanningsløp, forskning og innovasjon, innsikt, analyse og statistikk, prosjektutvikling samt oversikt over virkemidler og rammevilkår.

– Nå er arbeidet i gang med å invitere finansielle samarbeidspartnere til å bidra med kapital til utviklingen av kompetansesenteret. Med det engasjementet vi allerede har sett fra Fredrikstad og Østfold, håper vi på videre samarbeid. Vi ser for oss et privat-offentlig spleiselag og at senteret vil få en sentral plass i det nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi, sier Tina.

«Vi har kompetansen og kapasiteten til å følge kunden hele veien. Det betyr én leverandør, én kontaktflate – og et enda bedre koordinert prosjekt. »

Nødvendig tiltak

– Klima og næringsutvikling henger tett sam-men. Vi må altså ikke bare gå over til en sirkulær økonomi for å nå bærekraftsmålene – det er også nødvendig for å sikre tilgang på ressurser til morgendagens bygninger og produkter, understreker Bongard.

Samtidig går utviklingen i feil retning. Mens 9,1 prosent av verdens ressursbruk var sirkulær i 2018, er andelen i år nede i kun 6,9 prosent, ifølge Circularity Gap Report. Norge ligger langt bak dette nivået. Her til lands er bare to prosent av økonomien sirkulær, ifølge den norske rapporten.

Norge står overfor et veiskille. I løpet av få år må vi bevege oss bort fra en lineær økonomi preget av bruk og kast, og inn i en sirkulær fremtid hvor vi bruker ressursene våre smartere.

Offentlige midler var startskuddet

Kompetanseforum Østfold har stått for størsteparten av midlene som har gjort det mulig å utvikle planen om et nasjonalt kompetansesenter.

– Det er veldig gledelig å se at midlene gir resultater, sier Hege Aatangen. Hun beskriver prosessen som en liten snøball som har rullet og blitt stor.

– Du trenger ikke å sette inn store pengesummer i starten. Når du setter kloke hoder sammen, gir det resultater. Det nasjonale kompetansesenteret for sirkulærøkonomi er et godt eksempel på dette, smiler hun.

At organisasjonsadressen blir i Fredrikstad er høyst naturlig, mener både hun og Bongard.

– Fredrikstad blir omtalt som sirkulærhovedstaden i Norge. Her var det en mulighet som lå åpen, så da gjaldt det å være fremoverlent og ta den posisjonen som er naturlig for byen, smiler Bongard.