
ANNONSE
Sirkulærøkonomi skjer ikke av seg selv
De beste løsningene finnes ofte allerede. Utfordringen er å få de riktige menneskene til å møtes. Det er her Næringshagen Østfold kommer inn.
– Mange tror at sirkulærøkonomi først og fremst handler om teknologi. Min erfaring er at den like ofte handler om mennesker som finner hverandre, sier daglig leder Helene Rødseth.
For Næringshagen Østfold er nettopp dette kjernen i oppdraget. Organisasjonen arbeider med små og mellomstore bedrifter som ønsker å bli mer bærekraftige, mer innovative og mer konkurransedyktige. Samtidig fungerer den som en koblingsarena mellom næringsliv, forskningsmiljøer, kommuner og virkemiddelapparatet. Målet er å gjøre gode ideer om til konkrete prosjekter.
Kobler sammen verdikjedene
Mange bedrifter sitter allerede på løsninger som kan bidra til et mer sirkulært samfunn. Utfordringen er ofte ikke mangelen på ideer, men mangelen på kontakter, kompetanse og samarbeidspartnere.
Gjennom et bredt nettverk av bedrifter og nærmere 40 næringshager over hele landet bidrar Næringshagen Østfold til å koble sammen aktører som ellers kanskje aldri ville møttes. Dermed kan en idé hos én bedrift bli råstoff eller forretningsmulighet for en annen.
Flere av bedriftene arbeider blant annet med gjenbruk av plast til nye produkter, løsninger for ombruk av vindmøllevinger og utvikling av pontonger som reduserer plastutslipp i havet. Andre ser nye muligheter innen bygg- og anleggsbransjen, der ombruk av materialer kan redusere både kostnader og klimabelastning.
Når de riktige menneskene møtes
Et av de viktigste prosjektene de siste årene har handlet om ombruk av byggevarer og byggematerialer. Erfaringene viser at utfordringen ofte ligger et helt annet sted enn i teknologien.
Da Næringshagen samlet entreprenører for å diskutere ombruk, var budskapet tydelig: De kunne levere ombruksløsninger dersom byggherrene begynte å etterspørre dem. Da kommuner og offentlige innkjøpere senere ble invitert inn, ble konklusjonen den samme – de to gruppene måtte møtes rundt samme bord.
– Det er ofte byggherren som bestemmer hvilke løsninger som blir valgt. Derfor handler ombruk vel så mye om dialog og innkjøpskompetanse som om teknologi, sier Rødseth.
Erfaringen er at slike møteplasser skaper en felles forståelse av hvilke muligheter som faktisk finnes, og hvordan offentlige innkjøp kan bidra til å utvikle et marked for sirkulære løsninger.
En oversetter mellom ulike verdener
Bedriftene kjenner sine produkter. Forskningsmiljøene kjenner teknologien. Kommunene kjenner regelverket og innkjøpsprosessene. Virkemiddelapparatet kjenner finansieringsordningene.
Næringshagen Østfold beveger seg mellom alle disse miljøene og fungerer ofte som en oversetter som gjør det lettere å finne fram til de riktige samarbeidspartnerne. Organisasjonen henter også kompetanse gjennom nasjonale nettverk som Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen, Sirkulær ressurssentral, Bygg og Bevar og Pådriv, samtidig som erfaringer fra blant annet Trollhättan og Göteborg bringes tilbake til Østfold.
Små bedrifter – store muligheter
Mange små og mellomstore bedrifter har begrensede ressurser til å arbeide systematisk med innovasjon og bærekraft. Næringshagen hjelper dem med digitalisering, miljøsertifisering, utviklingsprosjekter og tilgang til virkemiddelapparatet. Bedriftene vurderes også opp mot Sustainable Readiness Level (SRL) og EUs taksonomi, slik at de står bedre rustet til fremtidige krav.
– Omstillingen til et mer sirkulært samfunn skjer ikke gjennom ett stort prosjekt. Den skjer gjennom hundrevis av små forbedringer ute i bedriftene. Vår oppgave er å gjøre det litt enklere å ta de neste stegene, sier Rødseth.
Kanskje er det nettopp dette som er Næringshagen Østfolds viktigste bidrag. Ikke å bygge den sirkulære økonomien selv, men å sørge for at stadig flere virksomheter finner hverandre og utvikler løsningene i fellesskap.



