
ANNONSE
Mindre matsvinn og ny råvare på menyen
Fredrikstad kommune serverer hver dag over 1 600 middager til sykehjem, omsorgsboliger, dagsenter og hjemmeboende i Sarpsborg og Fredrikstad.
Med et slikt volum gir små grep stor effekt. Kommunen jobber derfor aktivt for å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen både gjennom systematisk arbeid mot matsvinn, og med bruk av nye spennende råvarer.
Systematisk arbeid mot svinn
Fredrikstad kommune har som mål å halvere matsvinnet i egen organisasjon innen 2030. Arbeidet omfatter alle kommunens virksomheter, men noen er mer berørt enn andre.
Kommunens omsorgssentre er området i kommunen som serverer mat til flest. Det er naturlig nok også her potensialet for å redusere matsvinnet har vært størst.
Enkle grep har stor effekt
Gressvik sykehjem er eksempel på en av virksomhetene i omsorgssentrene våre hvor det har vært jobbet spesielt godt.
Her har man gjennom relativt enkle grep har man gått fra et matsvinn på 324 kilo i2018 til bare 67 kilo i 2025.
-Et av grepene vi har gjort er å flytte ansvaret for å bestille matvarer. I stedet for at pleieansatte bestiller kolonialvarer fra kontoret, er det nå kjøkkenansatte som fyller opp avdelingskjøkkenene med det som faktisk trengs. De holder orden, setter nye varer bak og eldre foran, og kutter ut varer som ikke blir brukt, forteller Anette Skår, arbeidsleder kjøkken på Gressvik sykehjem.
-Samtidig har vi jobbet med bevisstgjøring. To uker i året veies alle middagsresteretter en fast mal, fordelt på hovedrett, poteter, grønnsaker, saus og dessert. Tallene gjennomgås i ettertid, og porsjonsmengdene justeres deretter. Hver avdeling har også et kostombud, og det avholdes fire til fem møter i året om mat, mengder og dietter, sier Anette Skår på Gressvik sykehjem.
Ser man omsorgssentrene over ett er reduksjonen beregnet til 67 prosent til sammen i sykehjemmene.
Tunikater som klimavennlig kjøtterstatning
I tillegg til å redusere matsvinn er kommunen også opptatt av å benytte råvarer med lavt klimaavtrykk.
Purply er en farse laget av sjødyrarten Ciona i gruppen tunikater. Råvaren dyrkes i havet av Fredrikstad-selskapet Pronofa, uten bruk av fôr, medisiner eller ferskvann, og uten å legge beslag på landareal. Ciona filtrerer i tillegg plankton fra sjøen, noe som kan bedre vannkvaliteten og redusere risikoen for algeoppblomstring.
-Dette er noe vi vil være med på. Ikke bare er det et lokalt produkt som er sunt og godt, det er samtidig miljøvennlig, sier Ronny Kløvfjell, leder for Kommunekjøkkenet i Fredrikstad kommune.
Spennende produkt
I første omgang tar kommunekjøkkenet i bruk Purply-farse i lasagne og pasta bolognese.
-Selv om produktet kommer fra havet, smaker det ikke som tang og tare eller sjømat. Det smaker veldig som kjøtt, sier Kløvfjell.
Klimagevinsten er betydelig. Tunikater har om lag 150 ganger lavere klimaavtrykk enn storfe og 35 ganger lavere enn gris, og er dermed blant de mest klimavennlige kjøtterstatningene som finnes. Ved å bytte ut deler av kjøttdeigforbruket bruker kommunen innkjøpsmakten sin som et aktivt klimavirkemiddel.



