ANNONSE
Støpt i Fredrikstad – med resirkulert jern og ren forbrenning
Jøtul kombinerer norsk vannkraft, moderne design og gjenbruk av gammelt skrapjern. Resultatet er vedovner med lavt klimaavtrykk – laget i en fabrikk som har støpt ildsteder siden 1853.
På Kråkerøy i Fredrikstad smeltes og støpes noen av verdens mest anerkjente vedovner. Råvaren? Skrapjern, levert fra nabobedriften Stene Stål, renset og omsmeltet med energi fra norsk vannkraft. Resultatet er et produkt som ikke bare er funksjonelt, men også sirkulært.
– Rundt 90 prosent av råmaterialet vårt er resirkulert jern, sier René Christensen, salgs- og markedssjef i Jøtul. – Og produksjonen foregår med fornybar energi, her i Fredrikstad. Det finnes knapt noen ovner – eller andre bransjer – med lavere fotavtrykk.
Jøtul er i dag blant Europas største vedovnsprodusenter og eksporterer til 43 land. Men produksjonen, med støping og utvikling, skjer fortsatt i Fredrikstad, slik den har gjort siden midten av 1800-tallet.
Gammel ovn blir ny
Selskapet har gjort gjenbruk til en kjerne i både produksjon og produktdesign. Gamle vedovner samles inn, kvernes og smeltes om til nye.
– Ovner fra før 1998 har dårligere forbrenningsteknologi og høyere partikkelutslipp. Når vi tar dem ut av markedet og lager nye ovner med såkalt «clean burn»-system, får vi både bedre luft og lavere utslipp av helsefarlige partikler, sier Christensen.
Vedovner med ren forbrenning forbrenner gasser og partikler i et eget kammer før de slipper ut røyken. Det gir høyere virkningsgrad og lavere utslipp, og oppfyller samtidig strenge utslippskrav i både Norge og EU.
Støping i Norge
Jøtul er i dag en global merkevare, med eiere som inkluderer DNB og eksport til markeder som Frankrike, Tyskland, USA og Japan. Allikevel er kjernen fortsatt norsk.
– Vi støper alle ovnene her i Fredrikstad, og Jøtul er “Made in Norway”, sier Christensen.
Bedriften har om lag 200 ansatte på fabrikken i Fredrikstad, og underleverandøren Stene Stål holder til i samme by.
– Det er faktisk mange som ikke vet hvor stort Jøtul er internasjonalt. Vi er markedsleder i Norge, men vårt største marked er Frankrike, sier Christensen. – Og så er vi kjempestore i Japan, legger han til.
«Vi fikk tonnevis med jern – og det ble til vedovner. Den arven bærer vi med oss videre.»
Design, beredskap – og sensorer
Jøtul satser også på utvikling av neste generasjon vedovner, og lanserte nylig et digitalt system kalt “Powered by Zensoric”. Dette automatiserer lufttilførsel, optimaliserer forbrenning, reduserer vedforbruk og sørger for jevn varme.
– Nye hus er så godt isolerte at det kan bli for varmt med tradisjonelle ovner. Derfor trenger vi mer presis styring. Med Zensoric kan ovnen justere seg selv og holde komforten oppe med lavere energibruk, forklarer Christensen.
I tillegg til miljø og design har også beredskap blitt et viktig salgsargument.
– Etter krigen i Ukraina og strømkriser i Europa har mange fått øynene opp for at vedfyring gir trygghet. Du kan varme huset og lage mat, uavhengig av strøm og gass, sier han.
En norsk klassiker – for framtida
En av Jøtuls mest ikoniske modeller, F602, ble lansert under krigen i 1942, og er fortsatt i produksjon. Under krigen ba fabrikken det norske folk om å sende inn skrapjern med garanti om at det ikke skulle brukes til våpen.
– Vi fikk tonnevis med jern – og det ble til vedovner. Den arven bærer vi med oss videre, sier Christensen.
Med moderne sensorer, resirkulert jern og produksjon på ren energi, forsøker Jøtul å gjøre den gamle varmekilden til en del av den grønne omstillingen.
– Vi kombinerer ild og industri, på norsk vis. Fyring med ved vil nok aldri gå av moten, sier Christensen avslutningsvis.
