ANNONSE

Vil etablere karbonfangst-anlegg i Fredrikstad

Hun kjøpte et brukt makroobjektiv av en biolog, og lot seg fascinere av alle de forunderlige insektartene. Men fotointeressen ga et annet perspektiv. Bildene viste tydelige tegn på klimaendring. Det håper Lise Gunn Storeheier Karlsen hun kan bremse gjennom jobben som klimaingeniør på FREVAR.
Tekst: Tine Solberg Johansen | Foto: Tom-Egil Jensen

— Jeg er veldig glad i naturfoto. Jeg liker detaljene og øyeblikkene i naturen, forteller hun og viser noen av de mange bildene hun har fanget med makroobjektet sitt. Det er nøtteskriken med sine blå vinger som strekker seg fra fallved ned i vannkanten, og det er bien med sine gjennomsiktige vinger i det den lander på en himmelblå forglemmegei.

— Naturen er så vakker og det gir meg stor glede å ta disse bildene, sier hun og fortsetter.

— Men disse fotografiene forteller også om endring. En dag jeg så gjennom objektivet på noen havsuler som bygde reir i fuglefjellet Runde, gikk det opp for meg at hjemmet de så finurlig bandt sammen til barna sine var av plastavfall. Det var av ting vi mennesker har kastet fra oss i naturen. Dette intensiverte mitt engasjement for naturen, men også for å forhindre klimaendringene, forteller hun og ser ut av vinduet ved kontoret sitt på FREVAR og over på avfallsforbrenningsanlegget.

Lise Gunn Storeheier Karlsen

«På FREVAR er hun direktørens høyre hånd i arbeidet med å realisere karbon-fangstanlegg på Øra.»

Vil fjerne CO2

— Omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene i Fredrikstad kommer fra avfallsforbrenning. Fredrikstad kommunes ambisiøse klimamål er ikke realiserbare uten karbonfangst, sier Karlsen engasjert.

På FREVAR er hun direktørens høyre hånd i arbeidet med å realisere karbonfangstanlegg på Øra. FREVAR KF eier og driver flere av Fredrikstad kommunes anlegg, blant annet gjenvinningsstasjonen og forbrenningsanlegget.

— Vi har et punktutslipp av klimagassen CO2 her på FREVAR. Dette skyldes at vi alle har avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Ved å forbrenne avfallet på kontrollert måte, kan vi rense farlige stoffer fra røykgassen, og gjenbruke metaller fra bunnasken, samtidig som vi gjenvinner energi til nærliggende industri.

— Men forbrenningen fører til utslipp av CO2. Nå ønsker vi å redusere klimagassutslippet betraktelig ved hjelp av karbonfangst, forklarer hun.

Viktig med forutsigbarhet

Blikket hennes flakker mellom forbrenningsanlegget utenfor og naturfotoene på PC-en mens hun forteller. En viktig del av jobben for å få til karbonfangst nå består av politisk påvirkning og nettverksarbeid. I tillegg er det viktig
å få på plass løsninger for mellomlagring, transport og lagring. — I denne sammenhengen mener vi at Fredrikstad har en ideell plassering for en regional CO2-hub, fortsetter hun.

— Alle ledd trenger forutsigbarhet for å komme i gang. Og det er viktig at norske myndigheter legger til rette for gode løsninger for hele verdikjeden. Dersom myndighetene tar ansvar og koordinerer for eksempel lagertjenester, kan det være med å legge til rette for karbonfangstprosjekter, fortsetter Karlsen engasjert.

Handler om klima

Klimaingeniøren setter pris på, og understreker viktigheten av at, myndighetene faktisk lytter til bransjene før de gjør sine beslutninger.

— I nettverket Klimakur for avfallsforbrenning (KAN) samarbeider vi om kunnskapsbaserte utredninger som kan gi regjeringen et godt grunnlag i deres arbeid med å forme støtteordninger og auksjoner. For å ivareta viktige samfunnsaktører som avfallsforbrenningsanlegg er, må regjeringen tilpasse kriteriene for støtteordningene. Økonomisk støtte er avgjørende for å få til karbonfangst på avfallsforbrenning, og også helt grunnleggende for å få ned punktutslippene i de norske byene, sier hun. Hun tenker seg om.

— Jeg er genuint opptatt av å få rammevilkårene for karbonfangst på plass. Vi trenger forutsigbarhet. Det som politikerne kommer frem til i dag, bestemmer hvordan Norge ser ut i fremtiden.

— Dette handler om å ta grep for å unngå klimaendringene vi har hørt så mye om. Det handler om ekstreme temperaturer og styrtregn, det handler om utfordringer med å dyrke mat, og det handler om klimaflyktninger. Det handler om nøtteskrikeren, det handler om bien og om havsulen, sier Karlsen engasjert.

Johnny Sundby, direktør FREVAR

Politisk vilje viktig

Karbonfangst blir framtidens de facto driftstillatelse for avfallsforbrenningsanlegg, tror direktør på FREVAR, Johnny
Sundby. Han anmoder politikerne om å handle.

— Vi vet at CO2-avgiften bare vil øke i årene som kommer. Avfallet som går til forbrenning i dag, inneholder en stor andel CO2. Kostnaden for forbrenning av dette vil skyte i været, sier Sundby.

— Karbonfangst er avgjørende for å redusere CO2-utslippene fra forbrenningsanlegg. Det er avgjørende for å kunne fortsette å behandle det avfallet som ikke blir sortert og materialgjenvunnet, fortsetter han.

FREVAR-direktøren mener det er viktig at Fredrikstad selv får karbonfangstanlegg.

— Det enkleste ville kanskje vært å legge ned hele energigjenvinningsanlegget, men da tar man ikke hensyn til hvor viktig denne energien er for symbiosen på Øra. Dagens energi ville i dette tilfellet måtte erstattes av fossil energi og en flytter bare CO2-utslippet til mindre effektive forbrenningsanlegget et annet sted, forklarer Sundby.

Sundby understreker at politisk vilje er kritisk for at karbonfangst på Øra skal bli et faktum.

— Det er behov for økonomiske insentiver og støtte fra myndighetene slik en ser i nabolandene våre. Det må på plass et program der vi kan søke støtte for å få fart på dette.

— Så må regjeringen etablere en auksjonsordning der forbrenningsanlegg er ivaretatt. Denne må vektlegge andre egenskaper enn bare at det er billig. Skal en tildeles en kontrakt må både kvalitet og miljø vektes, sier Sundby.

— Forutsigbarhet fra politikerne er viktig om vi skal tørre å satse på dette og klima, avslutter han.

Karbonfangst

Karbonfangst og lagring er også kalt CCS (Carbon Capture and Storage). Det er en prosess for å fange og lagre CO2-utslipp fra industrien, og da er med å motvirke uønskede klimaendringer ved å redusere utslipp av CO2 til atmosfæren.
Karbonfangst omtales gjerne som CC (Carbon Capture). Det er ikke en teknologi i seg selv, men mange mulige måter å fange CO2.
Den vanligste teknologien for karbonfangst ved avfallsforbrenning er i dag absorbsjon. Da fanger en væske CO2 fra røykgassen. Den CO2-rike løsningen overføres til en ny beholder (kolonne) der den varmes opp. Her “kokes” CO2 av og frigjøres fra toppen. På denne måten blir CO separert fra røykgassen, og kan da fanges.
Fanget CO2 komprimeres og fraktes til mellomlager, før det fraktes med skip til en mottaksterminal. Herfra vil CO2en gå i rørledninger ut i Nordsjøen. CO2 som fanges kan bindes i spesielt tilpassede reservoarer under havbunnen eller bakken.
Fanget CO2 kan også benyttes om igjen, men markedet for CO2-utnyttelse er begrenset.
De viktigste bruksområdene er produksjon av syntetisk drivstoff, kjemikalier og plast.