top of page
Sirkulaerhovedstaden-logo2025-lys.png
FredrikstadFjernvarme.jpg
Daglig leder i Fredrikstad Fjernvarme, Tarjei Riiser, flankert av driftssjef Tord A. Storberget (t.v.) og prosjektsjef Jan Erik Tonby.
ANNONSE

En revolusjon under bakken

Fredrikstad Fjernvarme leverer klimanøytral varme og avlaster et stadig mer presset strømnett.
linkedin-green.png
fb-green.png

Mens diskusjonene går høyt om kraftkabler, vindkraft og utbygging av strømnett, sirkulerer 85-graders vann stille under bakken i Fredrikstad. Fjernvarmenettverket til Fredrikstad Fjernvarme AS leverer årlig over 88 GWh varme og 2 GWh kjøling – og er en nøkkelbrikke i det lokale energisystemet.

 

– Fjernvarmen er kanskje det mest effektive og minst kontroversielle klimatiltaket vi har, sier daglig leder Tarjei Riiser.

 

Del av sirkulærøkonomien

Fjernvarmen i Fredrikstad produseres av overskuddsenergi fra avfallsforbrenning på Øra. To store anlegg – Frevar KF og Saren Energy – sørger for at avfall som ikke kan resirkuleres, utnyttes til det fulle i form av varme til bygg og bolig.

 

– Det er et skoleeksempel på sirkulærøkonomi i praksis, sier Riiser. – Avfall som uansett må ut av kretsløpet, gir energi til å varme opp byen. Det blir ikke mer ressursutnyttelse enn det.

 

Fjernvarmen utnytter omtrent 25 prosent av den totale energien fra forbrenningsanleggene. Resten går til damp til industrikunder. Uten fjernvarme og damp til industrien, ville denne varmen blitt til overs og gått tapt.

 

Banankurven og det fleksible systemet

Energibehovet varierer sterkt over året – fra kald vinter til varm sommer – og fjernvarmen følger denne “banankurven”. Det spesielle med anlegget på Øra er samspillet mellom fjernvarme og industrien.

 

– Når vi har høyt behov på vinteren, kan industrien på Øra bruke egne energikilder. Når vårt behov er lavt, leveres mer damp til dem. Det gir en fleksibilitet og utnyttelsesgrad som er ganske unik, forklarer Riiser.

 

Han kaller det et «effektivt energisystem» – hvor så lite som mulig går tapt. 95 % av energien Fredrikstad Fjernvarme leverer, kommer fra gjenvunnet varme. Resten dekkes av reserve- og spisslast, samt strøm til pumpesystemet.

FredrikstadFjernvarme-1.jpg

Lokal beredskap og grønn infrastruktur

I en tid hvor begrepet beredskap har rykket opp på agendaen, fremhever Riiser at fjernvarme også har en strategisk beredskapsverdi.

 

– Vi må kunne håndtere avfall lokalt, også i krisesituasjoner. Og fjernvarme gir et alternativ til elektrisk oppvarming – det gjør oss mindre
sårbare, sier han.

 

Systemet er teknologinøytralt og robust: gravd ned under bakken, med rør som varer i flere tiår. Det trenger noe strøm for å sirkulere vann, men kan fungere selv med relativt enkle tiltak i krisesituasjoner.

 

Avlaster et presset strømnett

Et viktig poeng for Riiser er fjernvarmens rolle i energisystemet – som avlaster et stadig mer presset strømnett.

 

– Når vi bruker varme i stedet for strøm til oppvarming, frigjør vi elektrisk kapasitet som kan brukes til næringsvekst og elektrifisering. Det er avgjørende for byer som Fredrikstad, hvor både lokal- og regionalnettet er nær sprengt, sier han.

 

Han peker på at det tar mange år å bygge ut kraftnettet – mens fjernvarme kan bygges ut og tas i bruk langt raskere. – Det er noe av det smarteste vi kan investere i nå. Det gir effekt på kort sikt, uten arealkonflikter eller store naturinngrep.

«Vi tar ikke naturarealer, vi forstyrrer ikke naboer, og vi konkurrerer ikke med matproduksjon. Det gjør fjernvarme til en lavmælt, men viktig del av det grønne skiftet. »

Effektiv, ren og lite synlig

Systemet i seg selv er enkelt: Varmt vann pumpes ut med 80–110 °C, avhengig av utetemperaturen, og returnerer 40–50 grader kaldere. Varmen overføres via en varmeveksler til byggets eget varmeanlegg – med høy driftssikkerhet og nesten ingen vedlikeholdsbehov for kunden.

 

Rørene legges parvis – tur og retur – med lekkasjevarsling, isolasjon og droner som inspiserer fra lufta. Alt er under bakken. Resultatet er varme, ikke konflikt. – Vi tar ikke naturarealer, vi forstyrrer ikke naboer, og vi konkurrerer ikke med matproduksjon. Det gjør fjernvarme til en lavmælt, men viktig del av det grønne skiftet, sier Riiser.

 

Fremtiden er varm

Fra sitt kontor ved fjernvarmesentralen har Riiser god utsikt over byen han bidrar til å varme opp. Han er sikker i sin sak: – Fjernvarme er ikke bare fremtiden. Det er nå. Men fremtiden krever at vi bruker energien smartere – og det er akkurat det fjernvarmen gjør. 

FredrikstadFjernvarme-logo.png
bottom of page