ANNONSE
Skal utdanne fagfolkene som gir elbilbatteriene et nytt liv
Norge var blant de første landene i verden som tok elbilen i bruk i stor skala. Nå kommer neste fase av elektrifiseringen. Batteriene som har drevet den grønne omstillingen, skal repareres, omprogrammeres, gjenbrukes og til slutt materialgjenvinnes. Det krever en ny type kompetanse – som Fagskolen Viken vil levere.
For få år siden var et elbilbatteri først og fremst noe som satt skjult under gulvet i bilen. Når kapasiteten ble for lav eller batteriet fikk en skade, var alternativene få. Mange biler ble kondemnert, selv om store deler av batteriet fortsatt hadde betydelig verdi.
I dag er bildet et helt annet.
Ny teknologi gjør det mulig å reparere batterier, bytte ut defekte celler, omprogrammere dem og gi dem et nytt liv som energilager eller batteribackup. Samtidig vokser det fram en ny næring som trenger fagfolk med kompetanse innen batteriteknologi, sikkerhet, elektronikk og digitalisering.
Det er bakgrunnen for at Fagskolen Viken nå etablerer studiet Bærekraftige energiformer.
– Initiativet kommer alltid fra arbeidslivet. Vi utvikler ikke studier fordi vi synes de høres spennende ut, men fordi bedriftene forteller oss at de trenger denne kompetansen, sier utviklingsleder Jonny Pettersen.
Studiet er utviklet i samarbeid med blant andre Kunnskapsbyen Lillestrøm, Stena Recycling, batterimiljøer, forskningsaktører og virksomheter som allerede arbeider med reparasjon, gjenbruk og gjenvinning av høyenergibatterier. Hele utdanningstilbudet springer ut av konkrete behov i industrien.
Norge har et tidsvindu
Ifølge Pettersen har Norge fått en unik posisjon. Mens mange land fortsatt bygger opp elbilparken, begynner de første generasjonene norske elbiler å bli gamle. Dermed blir Norge også blant de første som må håndtere store mengder brukte høyenergibatterier.
Det skaper utfordringer, men også store muligheter.
– Vi ligger veldig langt framme sammenlignet med resten av verden. Vi var tidlig ute med elektriske biler, og derfor får vi også erfaringene først. Hvis vi bruker denne muligheten riktig, kan vi bygge opp kompetanse som resten av verden kommer til å etterspørre.
Interessen finnes allerede. Da en amerikansk delegasjon nylig besøkte Fagskolen Viken, vakte batteristudiet stor oppmerksomhet, og skolen mottok senere forespørsler om studieplanen.
Batteriet er ikke ferdig ved 80 prosent
Når et elbilbatteri kommer under rundt 80 prosent kapasitet, fungerer det ikke lenger optimalt i bilen. Men det betyr ikke at batteriet er verdiløst.
– Det kan fortsatt brukes i mange år som energilager eller batteribackup. Da må det omprogrammeres og tilpasses en ny oppgave, men energien er der fortsatt.
Pettersen peker på at Norge allerede har rundt én million elbiler på veiene. Samlet representerer batteriene enorme mengder lagret energi som kan få et «second life» i energisystemet.
En ny industri vokser fram
Utviklingen skaper helt nye arbeidsoppgaver. Tidligere handlet bilverksteder først og fremst om mekanikk. Nå blir programvare, batteridiagnostikk, sikker demontering og omprogrammering stadig viktigere.
Studiet gir ti studiepoeng og gjennomføres over tolv uker med fysiske samlinger og nettundervisning, slik at det kan kombineres med jobb.
Kunstig intelligens blir en del av fagarbeiderens verktøykasse
Parallelt bygger Fagskolen Viken opp et nytt utdanningstilbud innen kunstig intelligens og anvendt maskinlæring.
– Kunstig intelligens kommer til å endre måten vi arbeider på, omtrent slik internett gjorde. Bedriftene trenger fortsatt fagarbeidere, men de trenger fagarbeidere med en ny type kompetanse.
Studentene skal lære å identifisere hvordan kunstig intelligens kan brukes i egen virksomhet, enten det gjelder produksjon, vedlikehold, kvalitetssikring eller ressursutnyttelse.
Bygger fremtidens kompetanse
Elektrifisering, digitalisering og sirkulærøkonomi er i ferd med å endre industrien i et tempo få hadde sett for seg for bare noen år siden.
– De bedriftene som begynner denne omstillingen tidlig, vil få et forsprang. Det samme gjelder fagarbeiderne. Skal Norge beholde posisjonen vi har skaffet oss gjennom elektrifiseringen, må vi investere i kompetanse nå.
