Einar Bratteng (46) er jurist og advokat og er Norges fremste ekspert på miljørammebetingelser for industrien. Han har skrevet en doktorgrad med tittelen «Fra avfall til produkt og råvare» og en bok om «Avfallsrett».
Et dypdykk i internasjonal avfallsrett
Avfall blir ofte sett på som et praktisk hverdagsproblem, men for jurist og forfatter Einar Bratteng er det et fagfelt fullt av komplekse regler, internasjonal politikk og store miljøambisjoner. Gjennom arbeid i departement, bransje og akademia har han viet karrieren til å forstå og forklare hvordan jussen former overgangen til en mer sirkulær økonomi.
Hvorfor har du fattet interesse for avfall av alle ting?
Mange tenker nok på avfall som bananskallet som ligger på gaten eller kildesortering på kjøkkenet. Det mange ikke tenker på er at avfall er en internasjonal industri som omsetter for ca 1.000 milliarder kroner årlig. Mye av det jeg gjør er egentlig knyttet til internasjonal handel og de store internasjonale og europeiske regelverkene som regulerer avfall. Det er der mine faglige interesser for det meste også ligger. Selv om mange spør meg om det, så tror jeg ikke nødvendigvis ikke jeg er noe bedre til å kildesortere enn andre. De som kjøper boken «Avfallsrett» kommer nok til å bli skuffet om de håpet på tips om kildesortering. De som lurer på hvordan avfall blir regulert på internasjonalt og europeisk nivå kommer derimot til å bli gledelig overrasket.
Hvordan endte du opp med å skrive en bok og doktorgrad om avfallsrett?
Min første jobb som jurist var i Klima- og miljødepartementet. Der fikk jeg ansvaret for gjennomføring av avfallspolitikken i Norge. Det jeg raskt innså var at regelverket for avfall var ekstremt omfattende og det var et regelverk jeg egentlig aldri hadde hørt om på jusstudiet. Det samme var egentlig tilfellet av kjemikalier som er regulert av ekstremt omfattende og kompliserte regelverk.
Etter at jeg sluttet i departementet hadde jeg en deltidsstilling for Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA), hvor jeg besvarte spørsmål om hvordan avfallsregelverket skulle forstås. Disse spørsmålene og svarene tok jeg vare på. På et tidspunkt hadde jeg rundt 100 sider med spørsmål og svar. Dette sammenfalt med at jeg fikk kreft. Det gikk heldigvis bra, men jeg ble bevisst at tid er en svært knapp ressurs. Det endte med at jeg satte meg ned og skrev en bok om «Avfallsrett». Jeg fikk mulighet til å presentere boken for juridisk fakultet ved Universitet i Oslo, som igjen anbefalte meg å skrive en doktorgrad. Jeg kunne egentlig ikke komme på noe bedre å bruke tiden på, så da ble det en doktorgrad.
«Avfall er en internasjonal industri som omsetter for ca. 1.000 milliarder kroner årlig – det handler om mye mer enn bananskall og kildesortering.»
Hva har miljøet knyttet til sirkulær økonomi og avfall i Fredrikstad betydd for deg?
Det har betydd mye. En av de store utfordringene med å få skrevet en doktorgrad var å få det finansiert. Ved siden av støtte fra Norsk Forskningsråd var jeg avhengig av støtte fra industrien. Tor Prøitz var faktisk en av de første som fattet interesse for at dette kunne være et bra forskningsprosjekt for industrien, og som ga meg mulighet til å presentere prosjektet. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) NFFA skal ha mye av æren for at prosjektet ble presentert for så mange at det til slutt kom på plass en prosjektfinansiering.
Hva har fremtiden i vente?
For tiden er jeg leder for industri- og miljøavdelingen i advokatfirma Berngaard som tar mye tid, men det kommer likevel flere bøker fra min side. Jeg har en avtale med Universitetsforlaget om å gi ut doktorgraden i bokform, som kommer ut til høsten. Jeg har også en avtale med Universitetsforlaget om å skrive en bok om «Kjemikalierett». Der er manuset foreløpig på bare 100 sider, så det blir vel ikke noe før til neste sommer. I tillegg så underviser jeg i miljørett for både BI og NMBU, samt ganske mye foredragsvirksomhet knyttet til den europeiske politikkutviklingen og hvor vellykket den kan anses for å være. Så jeg har egentlig litt å drive med.