ANNONSE
FRA LAB TIL LEILIGHET: Sjelden har det vært like spennende å se betong tørke! Men da den endelig ble tatt i bruk i de nye leilighetene på Værste i april i år var både håndverkere, forskerteamet og NRK(!) tilstede. Susana Garcia Sanfelix helt til venstre I bildet sammen med blant andre stipendiat Farhan Khalique Awan og professor Anna-Lena Kjøniksen i prat med NRK. Foto: Høgskolen i Østfold/Ann-Kristin Johansen
Derfor utvikler forskere ved Høgskolen i Østfold betong som lagrer varme
Forskere fra Høgskolen i Østfold har overtatt to splitter nye leiligheter sentrum av Fredrikstad. Her har de støpt en helt ny type «smartgulv» som skal hente varme når energiprisen er lav, og lagre den når prisen er høy.
Det spennende forsøket er en del av det internasjonale forskningsprosjektet SNUG som involverer samarbeidspartnere fra hele 11 land i Europa. Høgskolen i Østfold har fått over ti millioner kroner i støtte fra EU gjennom Horizon Europe-programmet til deltakelse i prosjektet.
Målet er å utvikle mer klimasmarte bygg og dette gjør forskerteamet ved høgskolen ved blant annet å utvikle en ny type betong som lagrer varme. Høsten 2024 ble det bygget en helt ny testlab på høgskolens campus i Fredrikstad, og siden åpningen av denne har forskerne testet
frem avrettingsmassen som er en vesentlig del av smartgulv-konseptet.
Forskerne «flyttet inn» i to nybygde leiligheter
I april i år fikk forskerne endelig også tilgang til to nybygde leiligheter på Værste-området i bykjernen av Fredrikstad. Her ble avrettingsmassen støpt inn i badegulvet i en av leilighetene. I Norge og generelt i Skandinavia er det omfattende bruk av avretningsmasse i bygninger. Hva om vi faktisk kan bruke den til å redusere energiforbruket i bygningene våre på en passiv måte? Det sier førsteamanuensis Susana Garcia Sanfelix. Hun er forsker ved høgskolen og leder den norske satsingen av SNUG-prosjektet.
I forbindelse med støpingen ble også nødvendige måleinstrumenter montert.
– Vi skal måle temperatur og energistrøm fra varmegulvet. I tillegg skal vi måle innendørs parametre som fuktighet, radon, temperatur, CO₂ og VOCs, forklarer hun.
Forskerteamet følger nøye med på de måleresultatene som tikker inn fra leilighetene.
– Vi har nå begynt å få data og vi trenger å jobbe med disse. Dataene vil bli brukt til å gjøre varmesystemet smart med en egen webbasert app vi jobber med på høgskolen akkurat nå, forklarer hun.
Europeisk samarbeid for å realisere «The Green Deal»
Ifølge tall fra ENOVA står bygninger for en tredjedel av klimagassutslippene i Europa. Fordi man i Norge i større grad benytter elektrisitet fra fornybare kilder, er utslippene betydelig lavere her. Det er materialbruk som er den størst kilden til utslipp i bygge- og anleggssektoren og nødvendige tiltak for å redusere
utslippene vil blant annet være:
-
Utvikling og innføring av nye byggematerialer med et lavt klimafotavtrykk
-
mer gjenbruk av eksisterende bygg
-
økt gjenbruk av byggematerialer
«En av våre partnere i SNUG jobber med å utvikle KI-verktøyet som skal hjelpe arkitekter til å designe mer energieffektive bygg med mer bærekraftige materialer.»
TROR PÅ GRØNNE RESULTATER:
– Within the SNUG project we contribute to make The Green Deal a reality, sier Susana Garcia Sanfelix. Her ved inngangen til høgskolens egen testlab som ble åpnet høsten 2024. Foto: Høgskolen i Østfold/Ann-Kristin Johansen
Forskningsprosjektet som nå pågår ved Høgskolen i Østfold og Europa for øvrig skal bidra til flere slike tiltak. I tillegg til utvikling av ny, varmelagrende betong skal forskerne også utvikle et digitalt verktøy som ved bruk av KI skal hjelpe entreprenører og arkitekter å gjøre de smarteste og mest miljøvennlige materialvalgene, både i forbindelse med nybygg og ved rehabiliteringsprosjekter. Det kan være både valg av isolasjonsmaterialer, kombinasjonen av ulike materialer og hensiktsmessig plassering av disse i et bygg. Målet er en bygning som bruker mindre energi og som slipper
ut mindre klimagasser.
Det spennende nybrottsarbeidet i Fredrikstad foregår parallelt med det som gjøres av forskerkollegaene hos de ulike partnerne rundt omkring i Europa.
– En av våre partnere i SNUG jobber med å utvikle KI-verktøyet som skal hjelpe arkitekter til å designe mer energieffektive bygg med mer bærekraftige materialer, forteller Sanfelix.
Helt nylig var 17 av de internasjonale samarbeidspartnerne på besøk i Fredrikstad. Her fikk de blant annet se hvordan smartgulv-testingen foregår i praksis. Samarbeidet er viktig for å kunne forske bredt og sammensatt.
– Within the SNUG project we contribute to make The Green Deal a reality, sier Susana Garcia Sanfelix.
Fakta om SNUG-prosjektet
-
Tre typer bygningstyper inngår i det internasjonale prosjektet. Disse er nybygg i Fredrikstad, et privathus i Sveits og et kontorbygg i Spania.
-
Totalt har det internasjonale prosjektet fått over 80 millioner i støtte fra EU og varigheten på prosjektet er 3.5 år.
-
Høgskolen i Østfold vil blant annet to doktor-gradsstipendiater være tilknyttet SNUG-prosjektet.
-
Forskerne i den norske delen av SNUG-prosjektet forsker til daglig innenfor områdene avanserte materialer, bygg og miljø og grønn energi.
